Logo Bjørn Ringstrøms antikvariat Send mail til bokavdelingen Send mail til musikkavdelingen
------------ -- -- - - -
Hovedside
Bokavdelingen
Nettbutkk
Forlagsartikler
Musikkavdelingen
Kontakt oss
Information in English

SVARTEDAUEN

I sin bok om Th. Kittelsens tegninger og akvareller skriver Leif Østby bl.a.: "Intet annet av Kittelsens bokverk modnet så langsomt som "Svartedauen", neppe noe la han i den grad alle sine evner og krefter i, og det kan trygt sies at han heller aldri nådde høyere som svart-hvitt-kunstner enn i dette dypt originale og fantasifulle arbeid, som står i en absolutt særstilling i norsk bokkunst. Med synsk innlevelse fordypet han seg i dette dystre kapittel i vår historie, det ufattelige som skjedde da et helt folk med ett slag stod i fare for å bli så å si utslettet, en tildragelse som satte dype spor etter seg helt opp mot vår egen tid. I motsetning til "rikshistorien" kom Svartedauen eller Den store manndauden, som den oftest ble kalt, til å angå hver eneste nordmann, fattig eller rik, hvor bortgjemt og avsides han enn bodde...".

Klikk på bildet for å se en større versjon

Det var ikke bare Norge Svartedauen herjet, store deler av Asia og Europa ble offer for epidemien. Trolig oppsto den i Kina i 1343 og fulgte karavaneveiene vestover. Vi vet at den nådde Krim i 1346, Konstantinopel i 1347, og til Bergen kom den med et skipsanløp i 1349. I løpet av ganske kort tid spredte pesten seg over hele landet, og bare en tredjedel av befolkningen overlevde. Det tok 150 år før folketallet var på samme nivå som før katastrofen. Det er helt naturlig at det oppsto en mengde sagn i Svartedauens kjølvann. De mest kjente handler om Jostedalsrypa og om Hedalens kirke, men i de fleste deler av landet fins det lokale overleveringer. Kittelsen lånte mye av sitt tekststoff fra Andreas Fayes "Norske Folke-Sagn" som utkom i 1843, men han ga det sin ytterst personlige utforming og diktet selv til en hel del.

De første tegningene til "Svartedauen" ble til på Skåtøy i 1889, men det ser ikke ut som om Kittelsen fikk gjort noe særlig mer med susjettet før i 1894, da han hadde flyttet til Hvitsten. I løpet av dette og neste år fikk han ferdig det meste av boken, men fullført ble den ikke før i 1896. Da bodde Kittelsen på Sole i Eggedal. Og så begynte manuskriplet sin rundgang blant norske forleggere: Swanstrøm, Dybwad, J.M. Stenersen. Det ble til at sistnevnte til slutt ga den ut, året var 1900, og Kittelsen hadde arbeidet med verket i mer enn 10 år. En tysk utgave skulle vært utgitt av Alb. Langen noe tidligere, men forleggeren fikk kalde føtter og trakk seg. Dette var en enorm skuffelse for Kittelsen. Den norske utgaven ble ingen økonomisk suksess, hverken for kunstner eller forlegger. Salget gikk dårlig, og i 1901 overtok Tvedtes forlag en del eksemplarer for kolportasjesalg og forsynte disse med et nytt tittelblad der utgiveråret er angitt til 1901. En del av opplaget ble liggende i materie og ble ikke bundet opp før i 1990 da Ringstrøms Antikvariat ble tilbudt restene. En nesten utrolig skjebne for et virkelig mesterverk!

2. opptrykk, faksimileutgave 1998 i 1000 eksemplarer.

Tilbake til hovedsiden for forlagsartiklene

Redaksjonell tekst er © Bjørn Ringstrøms Antikvariat

Til toppen av siden