 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
FRA LOFOTEN
Th. Kittelsen hadde et par år - for innsamlede midler - studert i Christiania under Wilhelm von Hanno og Julius Middelthun da hans "oppdager" og velgjører, D.M. Aall, ga ham penger nok til å fortsette studiene i München. Året var 1876, og den unge tegneren var 19.
Den første tiden i München ble gode år for Kittelsen. Han lærte mye og hadde det morsomt blant mange skandinaver. Men i 1879 greide ikke Aall å understøtte ham mer, han måtte selv slå seg gjennom ved salg av tegninger til tyske magasiner, og livet ble vanskelig. Hjem til Norge kom han seg imidlertid året etter, begynte å illustrere Asbjørnsen og Moes eventyr, hadde et kort og mislykket Paris-opphold i 1882-83, og befant seg så igjen i München høsten 1883. Men årene som fulgte ble preget av sult og hjemlengsel. Tegningene hans var gode og han oppnådde anerkjennelse, men økonomien var så skral at det hendte han måtte stjele kålblader fra åkrene rundt byen for i det hele tatt å overleve. Han mener selv at han nok innimellom var gal på grunn av sult. I et par hjerteskjærende brev til Andreas Aubert høsten 1885 og vinteren 1886 forteller han hvor ille det er med ham, og vennene i Norge skraper sammen penger til å få ham hjem igjen. Han flyttet inn til sin søster Thea og hennes mann, Immanuel Schøyen, som drev Kragerø Glasmagazin. Butikken gikk imidlertid akkurat nå overende, Schøyen søkte og fikk stillingen som fyrvokterassistent på Skomvær fyr i Lofoten, og Kittelsen slo følge med søsteren og svogeren da de dro nordover sommeren 1887. Og her fikk han ro til å utføre en rekke større arbeider: han fullførte illustrasjonene til Djurklous eventyr, han tegnet "Fra Livet i de smaa Forholde", "Troldskab", eventyr-tegninger, malte en ny versjon av det store maleriet "Ekko", og han tegnet "Fra Lofoten". Men han ikke bare tegnet og malte. Tekstene til bøkene er også hans egne. Alt dette fikk han unnagjort på under to år. Så dro han sydover igjen til et annet liv som gift mann på Skåtøy.
I sin bok om Kittelsen sier Leif Østby at 1888 tydeligvis er det året han har sitt store gjennombrudd som naturlyriker. Og det er da også vare, myke stemninger som preger de fleste tegningene i "Fra Lofoten". Motivene er hentet fra Skomvær, Nykene og Røst, men også fra Mosken og Raftsund, ja helt ned til "De syv søstre" på Helgeland dro Kittelsen og tegnet.
Under en sjøtur kommer han forbi en rund holme, dekket av tusener av sjøfugl, og i hans fantasi blir holmen til en rose som flyter på den blanke sjøen: "Saa med engang laa Rosen der for os. En Rose, fatttig paa Farve, men rig paa Poesi. Skinnede hvid hævede den sig kjempestor op af Havet, hvert eneste Blad var en levende Fugl, der havde sat sig til Hvile. Den bar kuns to Farver; Blomsterbladenes snehvide dannedes af tusende Maager, som sat tæt sammen. Med Brysterne mod os, Bægeret med Støvdragerne var de sorte Skarve, som urolig bevægede sine lange Halse..."
I "Æolsharpen" og "Hilder" innvarsles nittiårenes symbolisme, noe også Christian Krohg fastslår i sin anmeldelse av bøkene. Han sier bl.a.: "Han er den eiendommeligste hos oss. Han er i slekt med det siste og det som skal komme". "Fra Lofoten" er imidlertid ikke bare poesi og symbolisme i uforlignelige tegninger. Også hverdagslivet har fatt sin plass i beretninger om Røst og Skomvær fyr, og dessuten er sagnet om "Værøy-lsak aa Utrøst-Kallen" gjengitt på dialekt. "Fra Lofoten" spenner over et stort register. Enkelt-tegninger fra bøkene er ofte gjengitt, men nå presenteres "Fra Lofoten I og II" - i ett bind - for første gang i sin helhet siden utgivelsen i 1890-91!
Trykt i 1996 i 1000 eksemplarer.