 |
|
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
NORSKE GÅRDNAVN
Oluf Ryghs storverk om norske gårdnavn har motstått tidens tann og fremstår i dag like aktuelt som da det begynte å utkomme for mer enn 100 år siden. Det er knapt nok anlagt nye gårder i Norge i dette hundreåret, mens mange er nedlagt. Selv om nyere språkforskning har gitt enkelte av de gamle navnene et delvis nytt innhold, er dette en fullstendig ubetydelig innvending mot den mengden av navnetolkninger som fortsatt er korrekte.
Interessen for lokalhistorie og slektsforskning er større enn noen gang, og Norske gårdnavn er til uvurderlig hjelp for dem som driver med dette.
Oluf Rygh døde i 1899 og opplevde bare å se tre av seriens 20 bind utgitt. Den drivende kraften bak utgivelsen av de resterende var broren, Karl Ditlev, godt hjulpet av kapasiteter som Albert Kjær, Hjalmar falk og Just Qvigstad.
Norske gårdnavn utkom fra 1897 til 1924, og senere er verket trykt opp igjen i faksimile en gang. Dette er imidlertid nå så lenge siden at en ny generasjon er kommet til uten mulighet til å få kjøpt bøkene. Antikvarisk forekommer de nemlig så godt som aldri. Vi vet derfor at det er behov for et nytt opptrykk, men vi vet også at vi beveger oss i et svært smalt felt, og bøkene blir trykt i et meget begrenset antall.
Trykt i faksimile 2000, hvert bind i 1000 eksemplarer.