 |
|
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
LANGT, LANGT BORT I SKOGE!
Louis Moe ble dansk statsborger i 1919, men hans tegninger er grodd opp av Norges natur. Han ble født i Arendal 20. april 1857, en uke før Theodor Kittelsen kom til verden i Kragerø.
Det er fristende å se disse to sammen. Til 1873 bodde Moe hjemme i Arendal, der han ikke var den flittigste gutten på skolen hva boklig tilegnelse angikk, men den suverent beste i tegning. Kittelsen gikk i 1871-74 i lære hos urmaker Stein i Arendal. Traff de hverandre? Med de rådende "smaa forholde" er det mulig, men Kittelsen nevner det ingen steder, etter hva vi kan se. Og Bjørn Moe kommer heller ikke i sin bok om onkelen inn på Kittelsen. Men interessant er det at de begge fant sin uttrykksform i tegnekunsten og at de for en stor del tegnet de samme tingene, først og fremst dyr og troll.
Moe trivdes ikke på skolen, og i 1875 fikk han lov til å reise til København for å gå på Kunstakademiet. Faren døde i 1877, samtidig med at et krakk rystet Arendal, og økonomien ble elendig. Men ved hjelp av stipendier, legater og sparsommelighet overlevde Louis Moe, som fikk sitt gjennombrudd på Den nordiske Udstilling i 1888 med et stort maleri "Jætter". Noen betydelig maler ble han - i likhet med Kittelsen - imidlertid aldri. Tegningen - og fra 1900 raderingen, senere også litografiet - var hans medium. Og som tegner har han etterlatt seg en stor produksjon. De mest kjente tingene er alle billedbøkene for barn (omtrent 30 skrev han teksten til selv) og det store verket "Ragnarok". Men han illustrerte både Holberg og Wessel, Drachmann og Vilhelm Krag, Hamsun og J.B. Bull. Han laget også en mengde bokbind og bokomslag og arbeidet for Den kgl. Porcelainsfabrik, dessuten tegnet han mange fine ex libris.
I 1896 bygget Louis Moe Juvlandsæter i Vrådal; kanskje var han inspirert av taterkjerringas ord: "Skal du se noe vakkert så dra til Vrådal!" Iallfall ble bygda og stedet hans andre hjem i over 40 sommere. Her tronet han som en eventyrkonge med fyldig, hvitt skjegg og utsikt over sju blåner, stille vann og øyer. Fra arbeidsrommet kunne han stirre seg inn i svarte skogen, urskogen hvor ikke et tre eller en grein måtte kappes uten hans tillatelse. På faste ukedager samlet han bygdefolk rundt seg ved peisilden for å høre gode jakthistorier og eventyr. Fortsatt lever historiene om ham på folkemunne, og fortsatt lever noe av eventyrstreken hans gjennom tegneseriefiguren "Smørbukk". Kunstneren og illustratøren Solveig Muren Sanden fra Vrådal har gitt liv til "Smørbukk" i en årrekke og nevner blant annet Moe som en av sine læremestere.
Hva naturen og menneskene i Telemark har betydd som inspirasjonskilde, forstår en når en leser "Langt, langt bort i Skoge!". Boken er nå nærmest glemt, men den fortjener en ny leserkrets i vår oppjagede tid, fylt som den er av ro og ettertanke, av kjærlighet til dyrene og skogen. Samtidig inneholder den de mest spennende jakthistorier!
Louis Moe døde i København i 1945. Innen våren 2000 planlegger Kviteseid kommune å åpne et fast utstillingslokale for Louis Moe og hans kunst.
Trykt i faksimile 1999 i 1000 eksemplarer.
