 |
|
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
LØGN OG FORBANDET DIGT
Løgn og forbandet digt er Th. Kittelsens siste bok, en herlig samling av småhistorier skrevet gjennom en årrekke i julehefter og andre publikasjoner. Boken ble en salgssuksess - i motsetning til så mange av hans tidligere bøker - og ble trykt i tre opplag i utgivelsesåret, 1912. Siden har den ikke vært å få.
Da "Løgn og forbandet digt" utkom, var Kittelsen en svekket mann. Han hadde måttet selge sitt kjære Lauvlia i Sigdal, og selv om han i 1911 var blitt tildelt kunstnerlønn, var han økonomisk hardt presset. Og med sterkt skrantende helse var han alltid bekymret for fremtiden til kone og åtte barn.
Man skulle tro at bitterheten ville ha preget ham etter et liv i knapphet og forsakelse, og i 1911 hadde han da også gitt ut "Folk og Trold", som av Odd Hølaas karakteriseres som "en av de høstligste bøker i vår litteratur". Boken har en undertone av melankoli og resignasjon, selv om humoren kan være befriende og burlesk.
"Løgn og forbandet digt" har lite av denne tonen, men de fleste av stubbene er da også skrevet flere år tidligere. Her er det stort sett ren og skjær moro, og vi kjenner igjen mye av folkeeventyrenes Kittelsen. Det er også her vi finner de makeløse karikaturtegningene og skildringene av Bjørnson og Ibsen, Grieg, Nansen og Vinje.
"Løgn og forbandet digt" er på mange måter en oppsummering av Th. Kittelsens humoristiske prosa, samtidig som den setter punktum for hans litterære virksomhet. Kittelsen døde i 1914.
Trykt i faksimile i 1996 i 1500 eksemplarer