 |
|
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
HAR DYRENE SJÆL?
"Har Dyrene Sjæl?" består av en serie akvareller som bygger på en gammel tradisjon i europeisk åndsliv: dyr som taler og som opptrer som menneskeparodier. I litteraturen kjenner vi figurene helt fra Æsops fabler, og i alle lands folkeeventyr er de allment stoff. "La Fontaines" fabler utgjør et av høydepunktene i denne genren.
I billedkunsten er det flamlenderen David Teniers d.y. (1610-1690) og franskmannen Grandville (1803-1847) som er mest kjent når det gjelder fremstilling av dyr som mennesker. Fra sin tid i München kan Kittelsen ha tatt med seg impulser fra Teniers' kunst, for i byen finnes mange arbeider av denne frodige kunstneren. Det kan heller ikke være noen som helst tvil om at Kittelsen også har kjent til Grandvilles produksjon. Men "Har Dyrene Sjæl?" fremstår likevel som et fullstendig originalt kunstverk, preget av Kittelsens norske fantasi og robuste humør. Det er lite her som minner om Grandvilles menneskekropper med dyrehoder på eller hans nikkende blomster med barneansikter. Heller ikke Teniers' oppstasede aper finner vi særlig stor likhet med. På en måte danner Har Dyrene Sjæl? en slags avslutning på en århundrelang tegnetradisjon, og det er et norsk punktum. Dyrene er hentet fra vår egen fauna og fra de lavere delene av den: gresshopper, fluer, tordivler, frosk og rotter. Symbolske - javel - men kjente dyr som de fleste har et eller annet forhold til. Og her ligger kanskje hemmeligheten bak den populariteten disse akvarellene har oppnådd.
"Har Dyrene Sjæl?" ble tegnet i 1893, og Kittelsen kan i desember samme år i et brev fortelle Eilif Peterssen at Ernst Bojesen har antatt serien til utgivelse, til og med med en spesiell takk! Kunstneren hadde ellers store problemer med å finne utgiver til sine verker, men denne gangen ser det altså ut til å ha gått svært så greit. Mappen utkom i København på "Nyt Nordisk Forlag" året etter. Men vi kan likevel lure på om Bojesen ikke var så helt sikker på salgsmulighetene: verket er ikke forsynt med utgiverår, noe som kan tyde på at forleggeren ville presentere "Har Dyrene Sjæl?" som en "nyhet" også utover det første året.
Kittelsens dyr er ikke spesielt tidspreget. Dumheten, forfengeligheten, fordommene, gledene og bekymringene er de samme i dag som for hundre år siden og hundre år før det igjen. Men det gjengitte kunstnermiljøet kan tidfestes til bohem-tiden, og en av plansjene har direkte tilknytning til produksjonsåret: "Syg Kjærlighed" ironiserer over Hans Jægers bok med samme tittel som utkom og ble beslaglagt i 1893. Men det er snakk om mild satire, ondskap lå ikke for Kittelsen, og han hadde trolig også sympati for Jægers meninger.
"Har Dyrene Sjæl?" er - bortsett fra det svart-hvite mesterverket Svartedauen - den mest kjente av Kittelsens bøker. Et opptrykk utkom i 1915, og under titlene "Im Tierstaate" og "Im Tiergarten" er det kommet to tyske utgaver, den siste i 1924.
2. opptrykk 2000 i 1000 eksemplarer.