SYV-AARS-KRIGEN

Fra forordet av Knut Erik Strøm

Angells holdninger avspeiler seg i titlene på hans bøker. Vi kan vise til f.eks. "De sorte fjeldes sønner" og "Et sterkt folk" om nasjonene på Balkan. Fra norsk krigshistorie skrev han bøker som "Kaptein Jürgensen og leirdølene hans" fra krigen 1807-1814, "Fortællinger fra grænsevagten 1905" og "Norges krigshistorie". Det var således ganske naturlig at da H. Aschehoug & Co ved 100-års jubileet i 1914 utgav boken "Syv-aars-krigen for 17 mai 1807-1814", så var denne boken skrevet av oberst Angell.

Boken er i dag fremdeles verd å lese. Angell skriver lett og levende, og leseren blir fort revet med i begivenhetene. Hovedvekten er lagt på selve krigshandlingene, og spesielt interessant blir boken fordi Angell synes å ha skrevet i et slags spenningsfelt mellom to formål. På den ene side er boken kraftpatriotisk lagt opp. Hans formål er å vise folket, og særlig ungdommen i 1914, hvordan de burde leve og tenke. Dette gjøres ved å vise til vår historie fra 1807 til 1814. På den annen side synes militærhistorikeren Angell å ha et sterkt og ekte ønske om å rydde opp i myter og feiltolkninger av historien, og å få frem alle sider av krigen. Herunder viser han også klart til de begrensninger den militære og politiske situasjon la på de forskjellige aktørene. Boken er også preget av respekt og mange balanserte standpunkter når det gjelder våre motstandere under krigen, særlig svenskene. Dette kan muligens ha en sammenheng med at Angell skrev boken i en tid da han ikke fant det relevant å begrunne sin patriotisme eller nasjonalisme. Denne synes han mer å forutsette som selvfølgelig og udiskutabel. Når Angell blir misjonerende, er ikke dette for å utbre nasjonalismen, men for å påvise at en konsekvens av denne er hans idealer om et kjekt, nøysomt og friluftselskende folk.

I dag vil leseren av Angells bok få to sett av historiske kunnskaper fra boken. For det første kan man lære en del om begivenhetene fra 1807 til 1814, med en noe større vekt på de rent militære hendelser enn det dagens historikere er mest interessert i. Men boken gir oss også et levende innblikk i tenkemåten og idéverdenen til de menn som var sentrale i 1905. Boken belyser derfor ikke bare løsrivelsesprosessen fra Danmark i 1814, men kanskje i vel så stor grad løsrivelsesprosessen fra Sverige i 1905. I den siste henseende er dette er førstehånds kildemateriale, uansett hva man mener om Angells vurderinger av begivenhetene 100 år tidligere. Det siste aspektet gir også en innfallsvinkel til en rekke trekk som vi i dag oppfatter som typisk norske, slik som trang til friluftsliv og utøvelse av vintersport, en norskhet som ikke er naturgitt og uunngåelig, men som ble skapt av menn som Angell i tiårene før og etter århundreskiftet.

Tegneren og maleren Andreas Schelven Schroeter Bloch var født i 1860, et år før Angell. Også han hadde en militær familiebakgrunn ved at hans far var offiseren og tegneren Jens Peter Blankenborg Bloch. Andreas Bloch fikk sin første malerutdannelse på Knud Bergsliens malerskole i Christiania i 1878-1879, og studerte deretter i Düsseldorf i 1880-1881. Hans kunstneriske virksomhet var i hovedsak konsentrert om portrettmaleri og historiemaleri. Hans muligens mest prestisjetunge oppdrag var kroningsmaleriet fra 1906. Han var i mange år illustratør i "Folkebladet" og han illustrerte en rekke bøker, ofte med emner fra norsk historie. Han var også en meget benyttet karikaturtegner i blader som "Krydseren", "Vikingen", "Tyrihans" og "Korsaren", og han var dessuten en flittig postkorttegner. Bloch døde i 1917.

Andreas Bloch levde i en tid da militærmaleriet var en populær og avholdt sjanger innen europeisk maleri. Dette gjaldt militære begivenheter i samtiden, men det gjaldt også innen historiemaleriet. Allikevel blir Bloch stående forholdsvis isolert i Norge. Dette kan skyldes at en av historiemaleriets oppgaver dengang var å styrke nasjonalfølelsen. I Norge var de siste århundrenes militærhistorie dårlig egnet i så måte. Dette var jo vår felles historie med Danmark, og det nasjonale synes derfor bedre å bli manifestert i bonderomantikk eller i historiemalerier fra vikingtid og middelalder. Bloch var yngre enn malere i utlandet som foretok studier av uniformer og rekonstruksjon av militære begivenheter som en viktig del av sin virksomhet, men han levde samtidig med dem. Vi kan nevne malere som Lady Elizabeth Thompson Butler (1846-1891) i Storbritannia, og franske malere som Jean-Louis-Ernest Meissonier (1815-1891), Alphonse de Neuville (1835-1889) og Eduard Detaille (1848-1912). Særlig den siste illustrerte også bokverk av ren militær- og uniformshistorisk natur, som verket "L'Armée Francaise" som kom ut i 1885-1889, det vil si omtrent på samme tid som Bloch begynte sin karriere som illustratør. I og med at Blochs uniformshistoriske virksomhet synes å ha blitt konsentrert om illustrasjoner i bøker og magasiner, samt postkort, faller han også sammen med en litt annen tradisjon, som nettop oppstår i denne perioden. Det er malere som er mer konsentrert om denne virksomhet enn om det "store maleri". Den mest fremtredende representant for denne retning er den tyske maler og professor Richard Knötel. Knötel har satt sitt preg på uniformshistorien ved å utgi sin "Uniformenkunde", et plansjeverk om historiske uniformer som utkom fra 1890-tallet, og hvor man var i gang med attende bind da Knötel døde i 1914. Knötel illustrerte mange bøker fra tysk historie, særlig bøker vedrørende livet til Fredrik den store av Preussen. Det er videre tre engelske kunstnere og uniformseksperter som bør nevnes, nemlig Richard Simkin (1850-1926), Richard Caton Woodville (1856-1927) og Harry Payne. Biografiske data om sistnevnte er vanskelig å finne, men han synes å ha begynt sin virksomhet omkring 1881, og gjorde lite etter 1918. Hans virksomme tid faller altså stort sett sammen med Blochs. Den som kommer Bloch nærmest av disse kunstnere synes jeg er Richard Caton Woodville. I likhet med Bloch hadde Woodville en formell malerutdannelse, og han avsluttet sine studier i Düsseldorf i 1876, altså fire år før Bloch begynte å studere samme sted. Han fikk sitt første maleri utstilt på The Royal Academy som 22-åring, og stilte ut der nesten hvert år frem til sin død. Hovedmengden av sine arbeider utførte han imidlertid som illustratør for "The Illustrated London News", og mye av dette var konsentrert omkring militære begivenheter. "The Illustrated London News" var antakeligvis et av for-bildene for "Folkebladet" og andre publikasjoner som Bloch arbeidet for.

Det kan ikke være tvilsomt at Bloch oppfattet seg selv ikke bare som kunstmaler og illustratør, men også som ekspert på uniformer, såvel historiske som samtidige. Det er ikke funnet noen notater fra Bloch, men Forsvarsmuseet har et betydelig materiale med tegninger og skisser. Dette inkluderer skisser med notater, avtegninger av approbasjonstegninger fra København o.l., som viser at Bloch foretok selvstendige uniformshistoriske studier. Da Postvesenet skulle uniformeres, tegnet Bloch utkast til nye uniformer. Det samme gjaldt da Skogvesenet i 1900 fikk uniformer. Han har også tegnet flere byvåpen, blant annet Hortens. Bloch var kostymetegner ved Christiania Teater, og senere ved Nationaltheatret som åpnet i 1899. Blant de oppgaver han hadde ved Nationaltheatret var kostymene til J.B. Bulls teaterstykke Christian Frederik, Norges konge. Skuespillet hadde premiere 1. oktober 1905 og oppnådde stor popularitet, ikke minst på grunn av de store rekonstruerte scener fra begivenhetene i 1814. Blochs kostymer var et viktig bidrag til suksessen.

Vi får håpe at nyutgivelsen av Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814 blant annet kan stimulere til ytterligere interesse for Andreas Bloch, at en historiker kanskje vil gripe fatt i dette emne og gi oss mer innsikt i hvem Bloch var og hvorledes han kan settes inn i sin samtid i inn- og utland. Også mange detaljspørsmål står i dag uløste. Vi vet bl.a. intet om i hvilken utstrekning Bloch brukte kilder som vi i dag ikke kjenner til. Rakk han f.eks. å snakke med noen av dem som deltok i krigen 1807-1814? Som illustratør av historiske verk er Bloch en av de mest betydelige vi har hatt. Selv om han ikke er blant våre mest berømte kunstnere, har han ved sin virksomhet vært en av dem som sterkest har preget folks visuelle oppfatning av vår historie, og særlig vår historie i årene 1807 til 1814.

Forsvarsmuseet har velvilligst latt oss få gjengi noen hittil utrykte akvareller av Bloch, og vi takker for det.

Trykt i faksimile 1995 i 1000 eksemplarer.

Tilbake til hovedsiden for forlagsartiklene